Kjære årsmøte,
Det er mange saker jeg gjerne ville pratet om, men velger i
dag å bruke tida mi på å prate om folk som lever blant ulv!
Noen av dere blir sikkert gørlei av alt pratet om ulv og
synes egentlig at det er et evig jammer. For dem som bor midt oppi det er
imidlertid situasjonen blitt verre og verre og det værste er følelsen av å ikke
bli tatt på alvor og bli lyttet til. Det opprører folk langt inn i hjerterota –
det er ingen god følelse. Den eneste som hører på deg - og tar deg på alvor, er en smilende Trygve
Slagsvold Vedum som står med vidåpne armer. For Arbeiderpartiet i en kommende
valgkamp er det et kjempeproblem!
Ulv og rovdyrforvaltning er det altoverskyggende problemet.
Før dette er løst, kommer du ikke til orde om andre saker. Først når dette er
ryddet av veien kan vi vise alt det andre Arbeiderpartiet står for og våre
løsninger som er mye bedre på svært mange områder. Har vi imidlertid ikke svar
på rovdyrproblematikken kan vi se langt etter stemmer til stortingsvalget i
mange av våre kommuner.
Det kan godt være at ulvesonepolitikken i teorien er et godt
forslag, jeg tror at intensjonene var det aller beste hos arkitektene. MEN, ulvesonepolitikk
har vi nå hatt i årevis og så langt har det ikke bedret situasjonen i det hele
tatt, problemene har eskalert og er tvert i mot verre enn noen gang.
Praksis har jo vist at her har det blitt mer ulv og etter
ynglinga til våren vil vi passere mer enn 100 ulv.
Vi kan mene det, -og kanskje er det rett, men det hjelper
ikke å skylde på forvaltning og hardnakket påstå at forslaget er bra når det i
folks hode IKKE VIRKER. Når Ulven har vært på gardsplassen din om natta, flokken
har gått langs skoleveien i grålysningen og til og med tisset på akebrettet til
minstemann - hvordan kan vi da tro at folk skal støtte oss i argumentasjonen om
at – jo, «Ulvesona er EGENTLIG et bra forslag» og det er «STRATEGISK viktig å
nå ikke gi etter pga sonepolitikken ikke forvaltes slik vi mener osv». Vet du
hva - det er helt urimelig å forvente at folk skal godta den type argumentasjon
når de står midt oppi problemet og bare ser at det blir større.
Vi har i mange år hatt ulv i skogene i våre områder og om
det ikke har vært full harmoni var det i hvert fall stort sett skjeggete sinte
mannfolk, som frontet ulveproblematikken – nå er det småbarnsmødre som ber om
handling. Det må da gjøre inntrykk
folkens??
Det er opp til årsmøtet, jeg sier bare lykke til – til folk
og til parti!