Innlegg i kommunestyret om kommunereform av Randi Sætre

Ordfører

«Arbeiderpartiet vil arbeide for at kommunen skal bestå som egen kommune», er vår kontrakt med velgerne. Det står vi selvsagt ved og vil fortsette å arbeide for at så skal skje.

Det forhindrer ikke, men heller forsterker, behovet for å jobbe aktivt og framtidsretta med hvordan vi bør og kan ruste oss for framtidas nye oppgaver, de som allerede er vedtatt og som er foreslått gjennom oppgavemeldinga som ble lagt frem i fjor.

Debatten om oppgaver til kommunene har pågått over lengre tid og vil vedvare, uavhengig av sammenslåinger eller ikke. Med oppgaver i stadig endring og økning i oppgavesett til kommunene, vil også debatten om kommunestruktur fortsette. Også fordi Norge og hele verden preges av økende forflytninger av mennesker og av sentralisering.

Den nasjonale prosessen har vært et sammensurium av «baller inn fra sidelinja». Kommunereformprosessen alene er nå så sin sak, der det lokkes med økonomiske insitamenter for å slå seg sammen. Men stadig drypper det forslag om nye og mer spesialiserte oppgaver til kommunene underveis, først og fremst med oppgavemeldinga fra i fjor. I tillegg kom det forslag til endringer i inntektssystemet som premierer større kommuner og rammer de mindre nå i vår, og nå på tampen lanseres ønske om å redusere de regionale nivåene til 10. I tillegg antydes det en ytterligere ny stortingsproposisjon til sommeren, vedrørende nye oppgaver til kommunene. Det er et uttrykt ønske å redusere antall offentlige enheter, slå sammen, effektivisere drift og bli mer robuste.

Hva vet vi om fusjoner, det å slå sammen og hvordan resultatene blir?

Undersøkelser viser at sammenslåinger/fusjoner er en svært komplisert prosess.

«Fusjoner i offentlig sektor kan ses i lys av NPM (New Public Management) der målet er å innføre nye organisasjonsmodeller fra privat sektor. Erfaringer viser imidlertid at det er svært vanskelig å lykkes med fusjoner i privat sektor. 80 % av fusjonene innenfor denne sektoren når ikke sine økonomiske eller strategiske mål (Enehaug og Thune, 2007). Ut fra hva som kjennetegner offentlige organisasjoner, og den offentlige kontekst, er det grunn til å anta at fusjoner i offentlig sektor er langt mer kompliserte enn fusjoner i privat sektor.»

Elsa Solstad i MAGMA, nr 7/2009.

Å slå sammen kommuner er altså ingen enkel prosess, ingen sikker løsning for å oppnå bedre tjenester eller sterkere robusthet. Jammen skal vi være rimelig trygge på at det vil gavne våre innbyggere og gir oss bedre tjenester før vi vurderer et slikt grep.

Det er ikke fremkommet dokumentasjon som tilsier at det er det riktige grepet for Trysil. Dog har det fremkommet at vi på enkelte fagområder er sårbare og vil være bedre rustet ved å samarbeide bedre og mer på noen av dem med en eller flere nabokommuner. Flere spesialiserte oppgaver til kommunene i framtida forsterker dette enda mer. I kommuneproposisjon for 2017, står det å lese: «Vi må være forberedt på strammere offentlige budsjetter i årene framover» Vi betviler ikke det med den regjeringen vi har nå, som vi oppfatter å være mer opptatt av å prioritere skattekutt enn av å finansiere offentlige velferd.

Hva vi får til rådighet av økonomiske ressurser framover for å løse framtidige oppgaver er i første rekke avhengig av 1) regjeringen og stortingsflertallet sin vilje til å prioritere kommunale oppgaver, samt 2) antall personer bosatt i kommunen, da inntektssystemet er sterkt innrettet etter hvor folk bor.

Det første vil vi kunne innvirke på ved stortingsvalget neste høst, det andre må vi lokalt jobbe iherdig og kontinuerlig med, det må rett og slett være jobb nr 1. Statistikken for befolkningsutviklingen vår har vært nedadgående over lang tid. Vi er helt avhengig av at kommunen, privat næringsliv og tryslingen generelt, jobber aktivt og tett sammen for å demme opp for befolkningsnedgang. Klarer vi det, har vi et greit nok økonomisk grunnlag, skriver rådmann.

Samtidig med en sterkt fokus på arbeidsplasser, tilflytting og å hindre fraflytting, må vi holde prosessen med å til stadighet forbedre oss, tilpasse oss og redusere egen sårbarhet til et minimum, sammen med andre. Sant å si burde vi kanskje allerede i dette stadiet og i svar til fylkesmann kunne vært mer konkrete på hva vi ønsker å samarbeide om, med hvem og på hvilken måte. Dette må vi sørge for å intensivere.

Noen ord også om den lokale prosessen. Vi gjorde vårt grunnlagsarbeid klart i forhold til en kartlegging av egen organisasjon, relativt tidlig i prosessen. Sier relativt, da det viste seg at ingen av våre nabokommuner hadde gjort det i samme tidsrom som vi. Vi beskrev det vi så som sårbare områder pr da, men så i liten eller ingen grad på scenarier no særlig langt inn i framtid. Så kan en med rette si, det er neimen heller ikke så enkelt, for hvilke oppgaver har kommunene om 20-30-40 år? Og hvilke ligger til det regionale nivået?

Regionrådet ble det samordnede organ for deler av den videre prosess, som tok ansvar for å bestille den rapport som foreligger i forhold til diverse sammenslåingsalternativer. Rapporten beskriver i stor grad det samme som vi hadde beskrevet sjøl, men tar også for seg fordeler og ulemper ved forskjellige sammenslåingsalternativer. Det lå ingen «store nyheter» i rapporten og alternativene for å si det sånn. Midt oppi prosessen kommer kommunevalg og skifte av politiske flertallskonstellasjoner i 3 av de 5 kommunene i regionen. Dette påvirker helt klart framdriften i arbeidet, det blir liggende noe i dvale, til nye kommunestyrer har fått konstituert seg og det første budsjettarbeidet er overstått. På nyåret i år blir arbeidet tatt noe tak i igjen. I mellomtiden har regionrådet blitt besatt av 3 Senterpartiordførere, 1 fra Høyre og en fra Arbeiderparti. Vi vet alle hva Senterpartiet står for både nasjonalt og lokalt hva gjelder det å slå sammen kommuner. Senterpartiet må kunne betegnes som kommunalminister Sanner sin illsinte klegg, i å forsvare å bevare enhver kommune uansett beliggenhet, folketall og økonomisk grunnlag. Senterpartiets lokale leder har sågar flydd land og strand rundt i så måte. Regionrådets holdning, initiativ eller mangel på sådanne kommer ikke som noen overraskelse i så måte. Arbeiderpartiet har forståelse for og støtter at regionrådet ikke skal være noen pådriver for å slå sammen kommuner. Derimot mener vi at vi burde kommet lenger i å konkretisere de felles samarbeidsområdene som er aktuelle, og kartlagt og synliggjort hvilke alternative samarbeidsalternativer som kan være aktuelle.

Høyre lokalt vil vi tru har hatt noen kvaler oppi det hele og kanskje har det fortsatt? ville forsvare egen kommunalminister og det som kommer fra sine egne nasjonalt, så langt råd er –samtidig som de må pleie det lokale partnerskapet med det partiet som til stadighet refser Sanner og hans utspill. Vi har da registrert både irritasjon og oppgitthet i forhold til deler av den lokale prosessen siste halvår, både i denne sal og i formannskapet.

Men så skjer det rørende søte på oppløpssida:

Senterpartiet og Høyre fremmer felles uttalelse i formannskapet, der de tilsynelatende er samstemte. Hva gjelder den første delen i forslaget er vi enige med deres felles forslag, og støtter dette i hovedsak også i dagens møte. Men hva gjelder pkt 2 skiller vi lag og samstemtheten til Høyre og Senterparti blir sant og si noe uforståelig, der det foreslås, sitat: Dersom det i den videre prosessen i våre nabokommuner, hos Fylkesmannen eller i Stortinget kommer nye signaler, avklaringer eller føringer som forandrer forutsetningene for reformen, stiller Trysil kommune seg åpen for forhandlinger med våre nabokommuner om strukturendringer.

Hvilke signaler, avklaringer, forandrede forutsetninger er det det her det kan være tale om som bidrar til at Senterpartiet lokalt er villig til å ville inngå forhandlinger med nabokommune om sammenslåing? Er Senterpartiet for sammenslåinger hvis om att..? At Høyre ønsker et slikt punkt, er mer forståelig.

Når vi konkluderer med at vi står oss som egen kommune, så får vi arbeide videre med det som utgangspunkt og ha fokus på de oppgavene som skal løses, på best mulig måte. Ikke bidra til forvirring om vi allikevel, hvis om att og hva om det skulle skje noe uforutsett, så kan vi kanskje være villig til å diskutere sammenslåing med en eller flere kommuner lell.

Arbeiderpartiet fremmer derfor flg endringforslag: