Landsmøtedelegat Turid-Backe Viken sin tale
Jeg appelerer til solidariteten i partiet vårt, – vi skal dele på godene, men også på byrdene. Her må vi finne en løsning slik at alle føler seg respektert og ivaretatt og at hele landet kan tas i bruk.
Kjære Landsmøte,
Jæ kjem i frå området som representerer det ypperste tå det beste i landet vårt Midt i væla ligg Hedmark, det røde fylket, -det skogkledde fylket, mulighetenes fylke! Vår oppgave som politikere er å bygge opp under disse mulighetene og fjerne begrensninger.
En av de begrensningene vi opplever som aller størst er den fraværende forvaltningen av rovdyrpolitikken. Det er ulv som er det store problemet. Vi har levd med rovdyr i skogen i generasjoner, så det er vi vant til. Men nå er ulven på gardsplassen, på skoleveien, i skiløypa og over alt. Flokkene er nærgående og mange ulver viser ikke lenger den naturlige skyheten. Det blir flere og flere og innenfor den omdiskuterte rovviltsona opplever mange det som de nå bor midt i et ulvereservat. Folk opplever tapt livskvalitet, de kjenner på følelsene av ikke å bli tatt på alvor og at deres bekymring avfeies som ubegrunnet frykt.
Derfor hadde vi store forhåpninger etter ulveforliket i Stortinget i fjor vår. Ulveforliket definerte bestandsmål og rovviltnemdene fulgte opp forliket og vedtok å ta ut ynglinger i vinter. Så kom julegaven fra regjeringen og miljøminister Helgesen – uttaket ble stanset av departementet og Helgesen dagen før juleferien. Departementet mener skadepotensialet ikke er stort nok. I Rendalen i sommer ble 1767 sauer og lam sluppet på beite, 478 kom aldri tilbake, men skadepotensialet er altså ikke stort nok – det sier sitt.
«Ulveforliket» fra i fjor vår, ble før jul omgjort til «ulvesviket». Her innfører regjeringen et nytt rovdyrregime der de folkevalgte ikke har muligheten til å bestemme hvor mange ulv vi skal ha i Norge.
Så pkt 1 er at vi mener det er avgjørende å finne en ordning og en praksis som umiddelbart igangsetter uttak av ulv når bestandsmålet er nådd – dette må gjelde både innenfor og utenfor sona. Bestandsmålet er utrykk for maks antall dyr – ikke minimum! Vi har nå telt over 100 ulv i Norge, før ynglingen, og det på et begrenset område.
Pkt 2: Vi mener at det må være selvsagt at vi skal ta ut ulv som blir så nærgående som den for eksempel er på Slettås, i min hjemkommune Trysil. Det er ikke normalt at ulven plutselig oppfører seg som en gardshund og nærmest slår seg til på tunet i lange perioder.
(3 pkt er at vi mener rovviltforvaltningen må sees mer i sammenheng med landbrukspolitiske mål og mål om matproduksjon – ikke leve sitt eget liv, her er det klare sammenhenger og rovviltpolitikken legger klare premisser for landbruket.)
Så kjære landsmøte, ikke la dette bli en splittende diskusjon mellom by og land. La oss ta styringen tilbake, ta folk på alvor og løse opp i situasjonen.
Jeg appelerer til solidariteten i partiet vårt, – vi skal dele på godene, men også på byrdene. Her må vi finne en løsning slik at alle føler seg respektert og ivaretatt og at hele landet kan tas i bruk. Takk for meg!
