Uttalelser ifra årsmøtet i Hedmark Arbeiderparti.

Uttalelse 1:

BYGG BANE OG VEI I HEDMARK NÅ!

Fagetatenes forslag til Nasjonal Transportplan (NTP) er utarbeidet etter H/FrP-regjeringens retningslinjer.

Hedmark Arbeiderparti mener forslaget har store og fundamentale mangler for et overordnet nasjonalt transportsystem, og svikter innlandet dersom ikke regjeringen gjør store endringer i forslaget. Intercity-utbyggingen, med dobbeltspor må nå Hamar i 2024 og bygges videre til Lillehammer innen 2030! Transportetatenes forslag som kan innebære at utbyggingen stanser ved Åkervika framstår som meningsløst.

Stopp i E16 utbygginga og manglende elektrifisering av hele Røros- og Solørbanen viser at H/FrP-regjeringen har lave NTP-ambisjoner for Innlandet. Dette godtar ikke Hedmark Arbeiderparti!

Innlandets baner må styrkes for å balansere veksten på Østlandet og bidra til robust banenett i hele Sør-Norge. InterCity-utbyggingen bidrar til at vi utvider Hedmarks bo- og arbeidsregion. En elektrifisering av Røros- og Solørbanen gir nye muligheter for hele nasjonen når det gjelder gods og transport. Hedmark ligger på rett side av Alnabru og Gardermoen, og en helhetlig transportkorridor øst for Oslo vil bidra til å demme opp for ytterligere kaos, kork og kø i et trafikkbelastet hovedstadsområde. I tillegg til å utgjøre et enormt løft for godstransport, vil elektrifisering av banene frigi kapasitet for økt persontransport på Dovrebanen og Kongsvingerbanen. Nye flere og lengre kryssingsspor på Kongsvingerbanen vil bidra til redusert reisetid og muligheter for økt frekvens i persontrafikken.

Transport er grensekryssende og det er særdeles oppsiktsvekkende at ny NTP ikke ivaretar transportkorridorene over til vår viktigste handelspartner Sverige og videre ut i verden.

Transport må sees i sammenheng. Trafikkflyt må optimaliseres med tanke på framkommelighet, trafikksikkerhet, klima og miljø, uavhengig av transportmiddel. E6, E16, Rv3, Rv3/25 og Rv2 må bygges ut for å bedre trafikkflyten gjennom landet

Norge er i omstilling. For å bedre nasjonens vekst og bæreevne, må vi satse på bioøkonomi. Nøkkelen til Norges framtid ligger i Innlandets ressurser, i hjertet av den skandinaviske halvøya. Infrastrukturen må løftes med tanke på den vesentlige rollen Innlandets ressurser vil ha for framtida. Bærekraftige produkter fra Innlandet må ha gode transportmuligheter ut i verden.

I likhet med resten av verden, går Norge inn i ei ny og grønnere tid. Innlandets ressurser vil være sentrale.

Hedmark Arbeiderparti mener at følgende prioriteringer må synliggjøres i tidlig fase av NTP 2018-2029:

• De store, nasjonale transportkorridorene nord-sør og øst-vest gjennom Hedmark bygges ferdig og utbedres

• E16 må prioriteres inn tidlig i NTP perioden, og gjenstående strekning må bygges sammenhengende med byggestart senest i i 2019

• Utbygging av rv3/25 må komme i gang og gjennomføres

• InterCity bygges helt til Hamar innen 2024, Brumunddal innen 2026 og videre til Lillehammer i 2030

• Hele Røros- og Solørbanen elektrifiseres

• Nye flere og lange kryssingsspor på Kongsvingerbanen som gir større kapasitet for person- og godstrafikk. Oslo-Kongsvinger på en time

• Bygging av et hensetningsanlegg for tog i Hamar-området

• Opprette en større terminal for gods i Glåmdalsregionen

Transporten for framtidas Norge går gjennom Hedmark!

Uttalelse 2:

LIKESTILLING OG FAMILIEPOLITIKK

Hedmark Arbeiderparti etterlyser et krafttak for likestilling. To år med blåblå regjering har satt likestillingen i revers. Økt kontantstøtte, kutt i pappaperm, innføring av skatteklasse to, dyrere barnehager og lengre køer, bortfall av tiltak mot deltid og en arbeidsmiljølov som gjør det vanskeligere å kombinere arbeid og familieliv er eksempler på politikk fra regjeringen som svekker likestillingen. I tillegg har regjeringen nå lagt frem en Stortingsmelding om likestilling som ikke vil føre til mer likestilling. Tvert imot er den helt blottet for tiltak.

For arbeiderbevegelsen er likestilling et frihetsprosjekt som kontinuerlig må utvikles i tråd med at utfordringene endres. Likestillingsutfordringene er fortsatt mange. Kvinner og menn opplever fortsatt ulike muligheter på grunn av kjønn.

Skjeie-utvalgets forslag til tiltak fra likestillingsutredningen fra 2010 må børstes støv av igjen og gjennomføres. Det må gjeninnføres kraftfulle tiltak mot ufrivillig deltid, gjøres mer for å motarbeide det kjønnsdelte arbeidslivet og utdanningsvalgene, det må forskes mer på hvorfor så mange gutter faller fra i skolen, og det må rettes en kraftigere innsats for å motarbeide dette. Foreldrepermisjonen må deles likere, og kontantstøtten må avvikles, da den svekker arbeidslinja og hindrer integrering. Hedmark Arbeiderparti mener støtteordningene som retter seg inn mot barnefamilier må gjennomgås, da mange av dem er innført i en tid da familienes utfordringer var annerledes enn i dag. Det er avgjørende at velferdsordningene treffer folks hverdagsbehov, og er treffsikre. Vi må sikre velferdsordninger som sikrer alle familier trygge gode rammer, og at familier og folk med barn får økt fleksibilitet i hverdagen. Det bør innføres en ordning som sikrer barnefamiliene som ikke har fått barnehageplass, men en slik ordning må understøtte arbeidslinja, integreringen og likestillingen.

Likestillingssenteret på Hamar må bli del, av den offentlige strukturen, og styrkes, sammen med de andre likestillingssentrene. Disse er de beste til å gjennomføre likestilling i praksis.

Hedmark Arbeiderparti mener familiepolitikken må ta innover seg at det ikke bare er i småbarnsfasen folk yter omsorg. Demografien gjør at vi lever lenger og med det kommer det økte omsorgsbehov. Mange opplever å ha pleietrengende foreldre i lang tid, som trenger bistand utover det det offentlige i dag gir. Folks omsorgsarbeid overfor foreldre må også anerkjennes og støttes bedre enn i dag. Det offentlige må se på ordninger som gjør det enklere å ta seg av gamle foreldre uten at folk må slutte å jobbe. Barn med særlige behov må møte et bedre støtteapparat enn i dag.

Hedmark Arbeiderparti vil:

• Styrke likestillingssentrene i Hamar, Kristiansand og i Steigen, og opprette to nye.

• Øke pappakvoten til minst 14 uker, og ha en likere fordeling av foreldrepermisjonen.

• Avvikle kontantstøtten, men ha ordninger for de som ikke får barnehageplass etter endt permisjon.

• Ha billigere og mer tilgjengelige barnehager, gjennom å senke maksprisen og satse på kvalitet og mer fleksible åpningstider.

• Gjennomføre Skjeieutvalgets forslag til ny likestillingspolitikk.

• Ha et krafttak for heltid i arbeidslivet, og et eget trepartssamarbeid på likestilling.

• Gå igjennom velferdsordningene for barnefamiliene og sørge for at de treffer folks behov på best mulig måte.

• Styrke yrkesfag gjennom mer praksisretting og mer helhetlig skoleløp med lærlingeplasser, samt gi lærlinger studentbevisrettigheter

• Gjennomgang av stipendordningen for yrkesfagelever, dvs se på muligheten for en økning av utstyrsstipendet i henhold til nødvendige innkjøp av utstyr.

Uttalelse 3:

FLYKTNINGER – DET HANDLER OM MENNESKER

Krig, uro og naturkatastrofer tvinger mange til å forlate sine hjem. Mennesker på flukt er en av vår tids største utfordringer. Hedmark Arbeiderparti etterlyser en aktiv og human integreringspolitikk. Vi har en Regjering der finansministeren oppfordrer kommunene til ikke å imot flyktninger. Vi har en Regjering som øker kommunenes kostnader for å ta imot enslige mindreårige. Det vi trenger er det motsatte. Vi trenger en Regjering som både i ord og handling setter kommunene i stand til å ta i mot flyktninger på en god måte.

Alle flyktninger skal få en verdig behandling. Flyktningene må ikke miste sin verdighet og humanitet. Det handler om mennesker. Regjeringen har et ansvar for at de som kommer hit, skal få raskest mulig saksbehandling. De som ikke har krav på opphold, skal raskt sendes tilbake. De som har et reelt behov for beskyttelse, må få komme i gang med livene sine. Reglene for familiegjenforening eller permanent opphold kan ikke bli så rigide og medføre så lang ventetid at de hindrer integrering.

Tiltak for rask integrering må vektlegges som opplæring i norsk og det norske samfunnet. Ved bosetting i kommunene vil noe av det viktigste være at flyktningene kan kvalifisere til arbeid. Det er avgjørende både for de som skal bosettes og for lokalsamfunnet.

Enslige mindreårige asylsøkere er i en spesielt sårbar situasjon og må ha en særskilt god oppfølging. De under 15 år får tilbud om omsorgssenterplass og skal deretter bosettes, men for få kommuner sier ja. I år skal nesten seks ganger så mange bosettes som kommunene klarte i fjor. Staten dekker bare rundt 80 prosent av utgiftene, og økonomi er en av grunnene til at kommunene vegrer seg. Barndommen kan ikke settes på vent på grunn av slett mottak, sen saksbehandling eller problematisk bosetting.

Viktigheten av likestillingsarbeidet kjenner ingen nasjonale og kulturelle grenser også i arbeidet med integrering av flyktninger vil det være viktig å legge vekt på likestillingsarbeidet. Vi aksepterer ikke diskriminering, og arbeider for frihet og grunnleggende menneskerettigheter i alle kulturer.

I 2015 har FN har bedt den norske stat å intensivere sitt arbeid mot rasediskriminering. FNs konvensjon mot rasediskriminering er ikke inkorporert i nasjonal lovgivning, og internasjonale menneskerettighetsavtaler er ikke ratifisert.

Hedmark Arbeiderparti mener at:

• regjeringen må legge til rette for regionale asylintervju som gjennomføres der flyktningene oppholder seg

• kravet til opphold skal opprettholdes som i dag

• språkopplæringen må starte allerede i mottak

• regjeringen må sørge for nok kommunale og private praksisplasser. Kommunene må forplikte seg til å legge til rette for praksisplasser

• det bør opprettes etablererfond med startkapital som gir muligheter til å starte egen virksomhet

• det bør arbeides for at barnevernet skal ha ansvar for asylsøkere opp til 18 år. Kommunene må sikres tilstrekkelige økonomiske rammer til bosetning, skole, helse og fritid

• at lovgivningen, strategier og tiltak tilpasses i henhold til FNs anbefalinger i arbeidet mot rasisme og diskriminering

Uttalelse 4:

ET LEVENDE LOKALDEMOKRATI

Norge er et mangfoldig land med store og små kommuner, både i utstrekning og i innbyggertall. Vi vil ta vare på dette mangfoldet over hele landet hvor det er kommunene som leverer det meste av velferden i Norge. Kommunene-Norge er grunnplanet av vårt folkestyre og vår beste lokalpolitiske arena.

Kommunestrukturen må sikre funksjonelle, gode og likeverdige velferdstjenester.

Kommunene må derfor sikres handlekraft og utviklingsmuligheter.

Regjeringen må også i praksis følge Stortingets vedtak og ikke gjennom inntektssystemet presse kommuner til å slå seg sammen mot sin vilje.

God kommuneøkonomi – nei til regjeringens foreslåtte endring av inntektssystemet

Gjennom forslaget til nytt inntektssystem for kommunene foreslår regjeringen et inntektssystem som vil flytte ressurser fra distriktene til storbyområdene. Og på nytt blir Hedmark en taper i regjeringens sentraliseringsiver. 228 kommuner vil få til dels dramatiske kutt, mens for eksempel Oslo og Bærum står igjen som de store vinnere på regjeringens politikk.

Når regjeringen påstår at disse kuttene ikke vil gå utover tjenester, men kun byråkrati viser dette kun hvor langt regjeringen er fra den kommunale hverdagen. Kommunene må uansett prioritere mellom mange viktige formål og oppgaver de har.

Et av de viktigste politiske elementene i inntektssystemet er omfordeling av skatteinntekter fra kommuner med høye skatteinntekter til kommuner med lave skatteinntekter. Selv med dagens utjevning er det fortsatt store forskjeller kommunene i mellom når det gjelder inntektsnivå.

Hedmark Arbeiderparti mener at det kommunale inntektssystemet ikke kan brukes som brekkstang for regjeringens prestisjereform. Endringer i inntektssystem for kommunene må først vurderes etter at endringer i kommunestruktur er gjennomført. Dette er avgjørende for at det skal gis likeverdig tjenester i hele landet, og sikre effektiv og hensiktsmessig finansiering av kommunale tjenester. Vi kan ikke støtte forslag som medfører mindre utjevning enn dagens system. For å få et inntektssystem som er sammenslåingsnøytralt bør kommuner som velger å fortsette etter gammel kommunestruktur, få ordninger som har lignende effekt som inndelingstilskuddet.

Hedmark Arbeiderparti vil:

• At kommunestrukturendringer skal baseres på lokale initiativ og reell frivillighet.

• Det kommunale inntektssystemet må ikke brukes for å tvinge kommuner til å slå seg sammen

• Ha et rettferdig inntektssystem mellom kommunene som ikke tillater enda større forskjeller og mindre utjevning enn dagens system

• At kommuner og fylker gjennom en styrking av kommuneøkonomien settes i stand til å klare også morgendagens oppgaver

• Kommunene skal ha siste ord i saken angående oppretting av privatskoler

Uttalelse 5:

NORSK HELSEARKIV PÅ TYNSET MÅ BYGGES NÅ!

Hedmark Arbeiderparti krever at regjeringen holder løftene om bygging av helsearkivet på Tynset nå! Arbeiderpartiregjeringens prosjekt ble sviktet etter regjeringsskiftet av den blåblå regjeringen. Senere mangler det ikke på løfter gitt av statsminister, finansminister og helseminister om å likevel realisere Norsk Helsearkiv på Tynset. Regjeringen må nå innfri!

Folk i Norge må kunne kjenne seg trygge på at pasientopplysningene blir oppbevart på en sikker måte. Personvernet må ha øverste prioritet i spørsmål om sensitive helsedata. Oppgaven med å følge opp dette må være det offentliges ansvar. De konkrete planene om å bygge Norsk helsearkiv på Tynset, har derfor hatt balansen mellom tilgangen til opplysninger for helsevesenet og forskning på den ene siden og personvern på den andre, som en av de mest sentrale målsettingene.

Helsearkivet kan bli et banebrytende prosjekt, også i internasjonal sammenheng. De neste årene vil utviklingen innen IKT og helse gå stadig raskere, og det vil brukes store ressurser på dette området. Derfor er det viktig at vi i Norge får trygge og gjennomtenkte løsninger for hvordan vi tar vare på og oppbevarer følsom informasjon om innbyggerne. Regjeringens forslag til en splittet modell for helsearkivet er hverken tjenlig for personvernet eller landet.

Flere titalls arbeidsplasser og avgjørende ringvirkninger for næringslivet vil komme til Hedmark om arkivprosjektet gjennomføres som planlagt. Verdiene fra statlige arbeidsplasser hører fellesskapet til. I denne tiden med økende ledighet vil bygging av helsearkivet også gi nye sårt tiltrengte arbeidsplasser i byggeprosessen. Alt ligger til rette for at arkivet må bygges nå.

Uttalelse 6:

ARBEIDSLIV

Arbeid

Deltagelse i arbeidslivet er en sentral verdi i vårt samfunn. Arbeid har betydning for den enkeltes økonomi, og er med å fremme selvstendighet, tilhørighet og muligheter til utfoldelse.

Fast tilknytning til arbeidsmarkedet er nøkkelen til å få del i velstandsutviklingen. Arbeid er også en viktig nøkkel til inkludering. Arbeidsledighet er den viktigste årsak til fattigdom og kan ikke aksepteres.

For å møte den nye arbeidsledigheten som har oppstått på grunn av fall i oljeprisen må det legges til rette for vekst og nye arbeidsplasser over hele landet med aktiv næringspolitikk og støtte til nyetablerere. I Hedmark er det stort potensial for vekst og Hedmark Arbeiderparti mener det må satses enda mer på næringsutvikling innenfor bioøkonomi, industri, reiseliv, spill og underholdning og innovasjon i offentlig sektor. En satsing på næringer med stort potensiale i Hedmark kan motvirke konsekvensene av fall i oljeprisen som rammer landet og bidra til flere arbeidsplasser.

Arbeid må alltid lønne seg

I dag vil det i noen tilfeller innebære et økonomisk tap å gå fra dagpenger til et midlertidig vikariat o.l i lavere stillingsbrøk fordi det ikke lønner seg inntektsmessig å gå over i arbeid da man mister dagpengene. Det er viktig å alltid stimulere til arbeid, og trygdeordningene må være innrettet slik at ingen taper penger på å begynne å jobbe.

Det må bli enklere å kombinere dagpenger med utdanning. Vilkårene må endres slik at opplæring tilpasset fullt arbeid bør kunne gi rett til dagpenger.

Dette for å utvide muligheten for å fortsette utdanning påbegynt før ledighet/permittering starter, og for å styrke den enkeltes mulighet til kompetanseheving som vil gi styrkede jobbmuligheter for den enkelte

• Vurdere en endring i dagpengeordningen, der dersom en tar en midlertidig jobb i og dette innebærer lavere inntekt enn 100% dagpenger, beholder man mellomlegget, slik at det alltid vil lønne seg å jobbe.

Kamp mot sosial dumping

Som regel brukes begrepet sosial dumping om utenlandske arbeidstakere. Sosial dumping kan innebære lavere timelønn, fravær av trygdeordninger, mangel på overtidsbetaling eller dårlig sikkerhet på arbeidsplassen. Fylkeskommunen som offentlig innkjøper har stor kjøpekraft og -makt, og derfor kan gjøre noe for å motvirke og bekjempe sosial dumping. Skien kommune vedtok i 2014 flere tiltak mot sosial dumping i forbindelse med utlysning av offentlig anbud innenfor bygg og anleggskontrakter, og kontrakter innenfor kjøp av varer og tjenester. Disse kravene innebærer blant annet at arbeid som skal utføres for Skien kommune skal:

• Utføres av ansatte hos hovedentreprenøren og underentreprenøren.

• Enkeltpersonforetak eller innleie krever spesiell tillatelse.

• Det skal kun være ett eller to ledd i entreprenørkjeden.

• Alle entreprenører og underentreprenører skal ha lærlinger.

• Norsk skal være hovedspråket, både skriftlig og muntlig.

Hedmark Arbeiderparti ønsker derfor med utgangspunkt i det som kalles Skiensmodellen å jobbe for å innføre tilsvarende tiltak ved anskaffelser i Hedmark fylke og jobbe for at tilsvarende tiltak også blir innført i kommuner i Hedmark for å motvirke sosial dumping.

Delingsøkonomi

Delingsøkonomi handler om ressursdeling i et samfunn preget av overflod, hvor de med uutnyttede ressurser kan dele disse med andre. Delingsøkonomi kan være når du samkjører med naboen til jobb, eller når du låner ut sofaen til en reisende. Tanken er god, og delingsøkonomi vil også kunne gi samfunnsøkonomiske og miljømessige besparelser. Det finnes også utfordringer som har oppstått i forbindelse med delingsøkonomiens nyvunne de popularitet. Flere selskaper har sett at innenfor delingsøkonomien finnes inntjeningspotensial og utnytter seg av dette. For disse firmaene hevder de ikke er arbeidsgivere, men rene IT-selskap som tilbyr tjenester via en app. Altså: De tar prosenter fra inntektene, men tar ikke ansvar for rettigheter, pensjon eller forsikringer for de som «jobber». Disse selskapene innen delingsøkonomien utfordrer forholdene på arbeidsmarkedet, både direkte og indirekte. Indirekte fordi konkurransen innen disse bransjene øker, og prisene presses. Direkte fordi tilknytningsformen disse selskapene bruker åpner for mer bruk av alternativer til intern organisering og løsere ansettelsesforhold.

Hva skjer med arbeidstagernes rettigheter i den nye delingsøkonomien? For noen kan det virke forlokkende fordi man jobber som frilanser for noen av disse selskapene. Det betyr at man kan disponere sin egen arbeidstid og ikke har en fast arbeidsgiver. Den tenkte friheten kan fort utvikle seg negativt og ende med at mange arbeidstakere går tilbake til et løsarbeidersamfunn, og et mer utrygt arbeidsliv. Det gir ikke større frihet for arbeideren å måtte jobbe under høyere risiko, og uten de velferdsgodene som andre får, hvor hverken pensjon, sykepenger, og arbeidstid er regulert.

Den type utvikling for arbeidstakere kan ikke Hedmark Arbeiderparti stå inne for og vi må møte disse nye selskapene med en offensiv politikk.

Hedmark Arbeiderparti krever at:

• Regjeringen på bakgrunn av den varslede NOUen om delingsøkonomi sørger for å få denne typen forretningsmodeller inn i samfunnsmessig organiserte former som harmonerer med konkurranseregler, skattelover, arbeidsmiljølover, forbrukerrettigheter og reguleringer så raskt som mulig.

TTIP OG TISA

De internasjonale forhandlingene innenfor WTO-rammen står i stampe. Samtidig foregår viktige internasjonale forhandlinger knyttet til ikke minst det internasjonale tjenestemarkedet som vil få konsekvenser for norsk verdiskaping og sysselsetting.

Forhandlingene om TTIP – avtalen (Transatlantiske Trade and Investment Partnership) foregår mellom EU og USA. Siden Norge står utenfor EU deltar vi ikke i disse forhandlingene, men forhandlingene kan få vidtrekkende konsekvenser også for Norge. Det er først når avtalen eventuelt foreligger at en kan avklare virkningene for Norge, og også eventuelt hvilken tilknytning/tilpasning til avtalen gjennom EFTA eller bilateralt Norge vil velge..

I motsetning til TTIP så deltar Norge sammen med 50 andre land i forhandlinger om en avtale som skal regulere handel med tjenester, TISA. Vi støtter Arbeiderpartiets landsmøtes uttalelse om TISA, der det heter at «Arbeiderpartiet legger stor vekt på TISA-avtalens betydning for norsk verdiskaping og sysselsetting».

Det norske tjenestemarkedet er relativt åpent og ikke minst innenfor viktige sektorer som skipsfart, maritime tjenester, energi og telekommunikasjon er Norge tjent med tilgang til det internasjonale tjenestemarkedet.

Samtidig ser vi det som en forutsetning at en TISA-avtale ikke svekker det politiske handlingsrommet knyttet til kontroll og styring med offentlige tjenester og velferdstilbud.

Avtalen må ikke legge hindringer for å regulere forhold som forbrukerbeskyttelse, helse, sikkerhet, miljø og arbeidstakerrettigheter.

Det er viktig at markedene for sykehustjenester, offentlig utdanning og sosiale velferdstjenester ikke åpnes fra norsk side for utenlandske tilbydere under TISA.

Det er en forutsetning at TISA ikke pålegger privatisering, deregulering eller konkurranseutsetting av noen offentlig tjeneste på nasjonalt eller lokalt nivå. Dette gjelder også muligheten for å – gjennom politiske vedtak – å gjeninnføre offentlig eierskap og styring i sektorer som tidligere har vært privatisert.

Det er viktig at forhandlingene skjer med størst mulig åpenhet. Vi ber om at Arbeiderpartiet sentralt presser på for at åpen informasjon om forhandlingene kan legge grunnlaget for en bred og informert debatt om forhandlingene og avtalen.

Utdanningslinja er avgjørende for arbeidslinja skal fungere

Hedmark Arbeiderparti støtter prosessene med sammenslåinger og dermed arbeidet med universitetsstatus for høgskolen i hedmark og Lillehammer, og mener det må legges til rette for at dette kan skje raskest mulig. Dette vil styrke innlandet som kompetanseregion.

I Hedmark har vi to studiesentre som tilbyr høyere utdanning, på Tynset og i Kongsvinger. Studiesentrene er med på å sikre høyere utdanning med god kvalitet også i distriktene. Det er viktig å gi hele fylket en reel mulighet til å ta utdanning uavhengig av bosted, livssituasjon og økonomi. Studiesentrene må ha trygge rammevilkår med en sentral finansiering for å kunne gi det utdanningstilbudet befolkningen og regionene har behov for

Uttalelse 7:

STYRK HEDMARKS NÆRINGSFORTRINN!

Regjeringen svikter Hedmark med sin passive næringspolitikk.

Innlandet og Hedmark har spesielt gode muligheter for å ta nasjonale og internasjonale posisjoner innenfor det grønne skiftet. Det er viktig at statlige myndigheter bygger opp under, og bidrar til å utløse, mulighetene som ligger i Innlandet. Regjeringen svikter innlandet og fremtiden når de ikke satser på våre muligheter.

Hedmark trenger en ny regjering med en offensiv næringspolitikk.

En næringspolitikk for Innlandet må ta utgangspunkt i Innlandets særskilte forutsetninger og utfordringer. Den næringsnøytrale linja regjeringen har lagt seg på, er direkte ødeleggende for Innlandets muligheter: Når regjeringen velger å senke formuesskatten for å skape vekst, bommer de. Tre bydeler på Oslo Vest har større effekt av kuttene i formuesskatten enn samtlige kommuner i Hedmark og Oppland til sammen. Når skattekuttet attpåtil finansieres gjennom kutt i regionale utviklingsmidler, reduksjoner i Innovasjon Norges programmer og gjennom bortfall av ordninger som er rettet direkte inn mot å skape vekst og utvikling i områder som vi har mange av i Hedmark, blir dagens politikk det stikk motsatte av hva Hedmark og Innlandet trenger.

Olje- og gassvirksomheten i Norge har vært motoren i norsk økonomi, og har gjort Norge til et av verdens mest velstående land. Gjennom statsbudsjettet har også Innlandet nydt godt av inntekter fra olje- og gassvirksomheten.

Innlandets egne naturressurser, slik som skog og matproduksjon, er nå viktige næringer og har stort potensiale inn i det grønne skiftet, men da trenger vi politisk vilje og handlekraft.»

Innsatsen må nå rettes inn mot næringsområder der Innlandet allerede er gode og har forutsetninger for å bli enda bedre. De er det heldigvis mange av. Reiseliv, bioteknologi, næringsmiddelindustri, treindustri, opplevelsesnæringer og film-, tv-, spill- og programvareutvikling er gode eksempler. Oppbakking av spennende nyskapninger som legemiddelbedriften Curida i Elverum og nytenking innenfor den sterke metallindustrien i Innlandet bør også være en del av en aktiv næringspolitikk for Innlandet. Hedmark har sterke fortrinn med klynger, som Arena Heidner, som totalt sysselsetter 850 mennesker med tung faglig kompetanse. Denne motoren for utvikling av bioteknologi i innlandet, og bioøkonomien nasjonalt og globalt, må satses på!

Det er et problem at Innlandet og Hedmark har få sterke kapitalmiljøer.

Hedmark Arbeiderparti vil:

• gjenreise en industripolitikk som setter oss i stand til å ta i bruk råvarene våre som kommer fra jord og skog på nye og miljøvennlige områder

• At staten må stimulere til den kommende nasjonale biostrategien med både kompetanse satsing og penger som gir risikoavlastning

• Utvikle skattesystemet slik at man får en rettferdig fordelings byrde mellom bedrifter. Her må skattesystemet ta inn over seg utfordringer med internasjonal kapital som unndrar seg skatt og delingsøkonomi

• at Staten må bidra til å løse vår regions kapitalutfordring gjennom etablering av et investeringsfond eller et investeringsselskap for å styrke regionens tilgang til risikokapital

• at det utarbeides en konkret tiltaks-/handlingsplan med utgangspunkt i Innlandsutvalgets anbefalinger. Fylkene, kommunene og næringslivet i Innlandet må trekkes med i utarbeidelse av en slik konkret plan, og den bør foreligge senest høsten 2016

• at statlige virkemidler settes inn direkte mot utvalgte næringer i vår region og ikke er nærings og geografi- nøytralt innrettet som i dag

• at Fylkeskommunen fortsatt må ha en sterk rolle i den regionale utviklingen.

• de regionale virkemidlene må forsterkes

• støtte opp om etableringen av Scandinavian Mountains Airport i Rörbäcksnäs

• Rovvilt belastningen må reduseres. Intensjonen i Stortingets rovviltforlik må følges opp av myndigheten med forvaltningsansvar.

- Effektive tiltak i rovdyrpolitikken må snarest diskuteres i Stortinget.

- Det må bli lettere å felle skade dyr også i forebyggende øyemed.

- Grenseulven må telle med i bestandsvurderingen.

- Ved oppfyllelse av bestandsmål må også felling i ulvesonen tillates.

- Mennesker som berøres må sikres økonomisk kompensasjon.

- Særlig rovdyrutsatte kommuner må sikres statlig økonomisk kompensasjon.

- En ny stortingsmelding for norsk rovviltforvaltning må basere seg på at tradisjonell utmarksnæring skal kunne utvikles i alle deler av landet

- Grunnlaget og føringene for rovviltpolitikken henvises til Bernkonvensjonen. Våre forpliktelser i forhold til Bernkonvensjonen må tas opp til ny vurdering

- Norsk forvaltning bør fra nå av telle grenseulven med en faktor på 0,5. Dette vil føre til en reel felles forvaltning med Sverige og i tråd med Bernkonvensjonen sin hovedtanke

Reiseliv:

Reiselivsnæringen er den raskest voksende næringen globalt. Fram til 2030 er det forventet en vekst på 86% av internasjonal turisme. Ute er det nye inne, og trenden er at vi vil ha flere utendørsopplevelser hele året. I Hedmark har vi utendørsopplevelser og arenaer i verdensklasse. Vi har skog og fjell, land og vann, stillhet og action og både organiserte og uorganiserte aktivitetsmuligheter som passer for alle.

Nasjonalt er reiseliv valgt ut som én av fem næringer som skal ha spesielt fokus og innsatsområder. Bakgrunnen for at reiseliv er valgt ut er det store potensialet for videre verdiskaping innen naturbasert turisme og betydningen som distriktsnæring. I Hedmark har vi Norges best besøkte vintersportsdestinasjon Trysil, vi har Norges største hyttekommune Ringsaker og i tillegg et antall internasjonalt og nasjonalt kjente opplevelser og reisemål. Med dagens valutautvikling er etterspørselen etter våre reiselivsprodukter styrket både fra inn og utland. Faktisk så har Trysil alene flere gjestedøgn alene enn det hele fjordNorge har til sammen.

Hedmark som reiselivsregion gjør at vi i perioder av året har mange flere innbyggere og mye ekstra trafikk på veier og jernbanelinjer. Ved beredskapssituasjoner er det viktig med rask utrykning. Derfor er dekningen av luftambulanse i Hedmark viktig for å sørge for trygghet for innbyggerne.

Hedmark Arbeiderparti vil:

• støtte opp om videre utvikling av fyrtårnene i fylket og bidra til bedre tilgjengelighet, infrastruktur og hjelp til internasjonalisering.

• utvikle flere helårs arbeidsplasser innenfor næringen gjennom et fortsatt offentlig-privat samarbeid

• at verdiskaping og vekstpotensiale innenfor næringen ses i sammenheng med naturressursene og en bærekraftig forvaltning

• Arbeide for å etablere for en helikopterbase sentralt i fylket for å bidra til at hele befolkningen får likeverdige helikopterambulansetjenester.»

Jord og skog:

Hedmark er et av landets aller viktigste jordbruksfylker. Vi produserer maten til folk, og har en sterk del av næringsmiddelindustrien. Mer av utmarksressursene må tas i bruk. Det er nødvendig for å sørge for nasjonal sikkerhet, trygg matproduksjon og for å opprettholde biologisk mangfold. Beitebruk må bli mer lønnsomt, og virkemidler som sørger for dette må innføres. Pleie av kulturlandskapet er også viktig for reiselivet.

I Hedmark vil vi både bidra til økt selvforsyningsgrad og nye arbeidsplasser som kan motvirke effekten av oljeprisfallet, og være med og skape det grønne skiftet. Jordbruket er en sentral del av den framvoksende bioøkonomien.

Dagens regjering er på feil kurs. Hedmark trenger en regjering som fører en aktiv landbrukspolitikk og velger å satse på den grønne jord- og skogbaserte bioøkonomien. Hedmarks bønder, næringsmiddelprodusenter og kunnskapsmiljøer er mer enn klare til å bidra!

Hedmarks store skogressurser er en gullgruve. Det er store inntektskilder og store fordeler for miljøet ved å satse på næringer tilknyttet skog, avfall og landbruksrester. Hedmarks skogarealer er essensielle, og har ført til at hele 22% av Hedmarks energi er bioenergi, mot 9% nasjonalt. Vi må ta i bruk bioenergiens fordeler, som drivstoff og ta i bruk bedrifters muligheter til å starte bionæring. Vi må også se på søppel og matrester sammen med rester fra jordbruk og bedre utnytte disse biologiske ressursene.

Det er miljøet som må ha siste ord for fremtidens økonomi og levestandard. Dagens generasjon er den siste som kan gjøre noe med den akselererte globale oppvarmingen vi ser i dag. Derfor må Norge satse mer på fornybar energi nå, når vi vet oljeressursene våre gradvis utfases. Vi må øke fangst- og lagring av klimagasser mens petroleumsnæringen pågår.

Hedmark Arbeiderparti vil:

• tette inntektsgap mellom bønder og andre inntektsgrupper: det må lønne seg å produsere mat

• ta all jord i bruk: små og mellomstore produsenter må få økt støtte; ikke bare de store

• matjorda må tas vare på; stortingets matjordstrategi må følges opp lokalt og sentralt

• konsesjonslov og priskontroll må brukes som aktive virkemidler for å sikre produksjon og bosetting

• det må gis støtte til investeringer i landbruket

• Etablere et bioøkonomisenter på Hamar.

• utnytte skogen bedre; foredlingen må skje i Norge: regjeringen må stimulere skogbransjen til foredlingssatsing i Norge

• stanse salget av Statskog

• ha bedre vilkår for korn og grovfor

• Følge opp Innlandsutvalgets anbefalinger på bioøkonomisektoren

• Ha en nasjonal strategi for at unge og kvinner skal velge en framtid i jord og skognæringene

• Sikre boplikten

• Styrke dyrevelferden

• Innføre importforbud mot kosmetikk testet på dyr.

• Støtte opp om kortreist mat

• Ha konkrete tiltak for å motvirke matsvinn

• Bedre økonomiske støtteordninger for beitebruk